Istanbulprotokollen (full tittel: Manual on the Effective Investigation and Documentation of Torture and Other Cruel, Inhuman or Degrading Treatment or Punishment) er FNs standard for å trene opp profesjonelle til å vurdere personer som påstår å ha blitt torturert eller misbrukt, for å undersøke saker om påstått tortur, og for å rapportere det de finner til domstolene og andre etterforskende enheter.
75 leger, psykoterapeuter, advokater og menneskerettighetsaktivister, som sammen representerer 40 organisasjoner fra 15 forskjellige land, jobbet med å utarbeide denne protokollen. I August 1999 presenterte de den ferdige Istanbulprotokollen til FNs høykommisjonær for menneskerettigheter. De mange forfatterne inkluderer blant andre Amnesty International, Human Rights Watch, Røde kors, Leger for menneskerettigheter, Lawyers committee for Human Rights, Behandlingssenteret for torturofre i Berlin, så vel vom andre terapisentre i Sør Afrika, Chile og USA, flere universiteter, de Tyrkiske, Danske, Britiske, Indiske og Tyske Chambers of Medicine, så vel som World Medical Association, og sist, men ikke minst, IRCT (International Rehabilitation Council for Torture Victims).
Midt i 2004 ble Istanbulprotokollen publisert som del av FNs Proffesional Training Series ved FNs høykommisjonær for menneskerettigheters embet som en manual for effektiv medisinsk undersøkelse, og er tilgjengelig på flere språk. Istanbulprotokollen presenterer de nåværende mulighetene for å verifisere spor og bevis etter tortur, og skiller mellom metoder for å diagnostisere fysiske symptomer på hud, ansikt, tenner, bryst, mage, muskler, skjelettsystem, den urogenitale kanal og nervesystemet som er resultat av flere former for misbruk, og verifikasjonen av psykologiske konsekvenser av tortur.
Til tross for den møysommelige innsamlede, og godt presenterte informasjonen Istanbul Protokollen inneholder så blir denne manualen for å utføre undersøkelser nesten aldri brukt i saker (der det mistenkes at) voldtekt og tortur av små barn har funnet sted. Ved å ha gjennomlest protokollen på detaljnivå har nettverket traumabasedmindcontrol.com samlet et nyttig og lettleselig dokument som hjelp til prosedyren for advokater, leger og foreldre som beskytter barna deres.
Anbefalt prosedyre for å gjennomføre en visuell undersøkelse av barnet ved mistanke om tortur/seksualmisbruk
Før man starter en grundig visuell kontroll av barnets kropp, burde du først gjøre følgende: Først, skaff deg en presis oversikt over sykdommer, medisinske behandlinger eller ulykker som har skjedd barnet FØR du mistenker overgrep. Sikre de relevante dokumentene som bevis som blir nødvendig senere, slik at utenforstående ikke kan få tak i dem.
Tenk igjennom hvilke klær barnet hadde på seg under misbruket. Sikre alle plagg barnet kan ha hatt på seg.
Hvis du mistenker at barnet ditt har blitt misbrukt ved hjelp av spesifikke dagligdagse gjenstander fra hjemmet ditt burde du sikre disse gjenstandene også for å forhindre at de blir borte eller tuklet med.
Når du har gått gjennom listen ovenfor kan du undersøke barnet uten klær. Du burde utføre denne undersøkelsen på systematisk vis, og også prøve å gi barnet ro og trygghetsfølelse under undersøkelsen. Ta opp hele undersøkelsen på video. Ta i tillegg også bilder av alle tegn på misbruk du kan se på barnet både i full figur og nærbilder.
Innhent minst ett vitne som er så troverdige som er mulig. For eksempel, vil personer med ekspertise i medisinfeltet (leger, sykesøstre, etc.) eller innenfor kriminologi (politi, advokater), som ekspertvitner bli ansett som høyst troverdige når de senere vitner i retten.
Undersøkelse av huden
Husk at generaliserte hudsykdommer hos et barn kan være forårsaket av tortur, varme, å ha blitt utsatt for veldig sterkt lys, eller tvangsinntak av giftige substanser. Så snart du oppdager en hudsykdom – ta et nærbilde av det. Ta mål av størrelsen på hudforstyrrelsen. Skriv ned en detaljert beskrivelse av området; form, størrelse og overflatestrukturen på det du finner. Vær oppmerksom på skademønster som skraper, slitasje, kontusjoner, kutt, punkteringssår og brannskader (som kan forårsakes av sigaretter, oppvarmede gjenstander og elektriske dioder). Undersøk hodebunnen for hårtap, og inspiser fingrene deres for manglende (avdratte) fingernegler. Husk også at hudskader kan leges på 6-8 uker.
Forandringer i huden vises som skraper og kutt. Hvis kontusjoner og blåmerker er tilstede er dette tegn på sprengte blodkar. Kontusjoner kan ha et synlig mønster, og kan dermed vise hva som ble brukt for å skade barnet. Når kontusjoner forårsaker blåmerker og deretter forsvinner går de gjennom mange fargeforandringer. De fleste blåmerker vises som mørkeblå, fiolette eller dyprøde. Hvis barnet sier han/hun har blitt misbrukt, men du ikke ennå kan se om der finnes en kontusjon når det gjennomføres en visuell kontroll, så kan du ta enda en visuell kontroll noen dager senere: dette fordi kontusjoner som ligger dypere ned i hudlagene ikke blir synlige før det har gått litt tid.
Hvis barnemisbruket har forårsaket et kutt så vil det vanligvis være anledning til å se arrdannelse. Det samme gjelder for brennmerker.
Dette er den type tortur som aller oftest gjenlater permanente forandringer i huden. Brennmerker forårsaket av sigaretter etterlater ofte 5-10mm sirkulære eller ovale arr med utydelige kanter. Et brennmerke forårsaket av en oppvarmet gjenstand gir arr som ofte er i form av gjenstanden som ble brukt til misbruket. Hvis neglesengen har blitt brent vil det forårsake at det vokser ut tynne, tverrstripede og deformerte negler.
Traumatiske skader fra punkteringssår på huden, eller kutt, kommer frem når overflaten av huden blir stukket gjennom eller kuttet åpen med en skarp gjenstand. Se etter selv bittesmå punkteringssår, dype skraper eller kutt.
Undersøkelse av ansiktet
Bruk hendene til å kjenne på ansiktsvevet for å finne spor av mulige brudd, hevelser eller lyden av bein mot bein. Hvis barnet klager over smerter må du dokumentere stedet det gjelder med bilder sammen med mål. CT ved en senere anledning er den beste måten å diagnostisere beinbrudd i ansiktet på.
Undersøkelse av ørene
Spesielt er skader på trommehinnene et resultat av voldelige slag til barnets hode. En form for denne torturen er såkalt «telefono», hvor begge ørene blir slått mot samtidig av to håndflater. Trykket som oppstår i den ytre ørekanalen kan forårsake at trommehinnene sprekker. Væske kan være tilstede i mellomøret eller de ytre øregangene på barnet. En ØNH spesialist kan diagnostisere slike rester i barns øre gjennom laboratorieanalyse og gi bekreftelse til den mistenkte opprinnelsen av disse skademønstrene. Samtidig er det essensielt å teste barnet for mulige hørseltap. Bruddstedet kan senere bli stedfestet med MR eller CT.
Undersøkelse av øynene
Et bredt spekter av øyeskader kan oppstå under torturen. Se etter blødning og rødhet, og om linsen kan være malplassert.
Dokumenter denne mistanken, og få det dokumentert senere ved en diagnose fra en øyespesialist. I tillegg kan en CT diagnostisere øyehulebrudd. MR kan verifisere skader på det bløte vevet i øyet ved hjelp av et høyoppløselig ultralydbilde.
Nese
Du bør undersøke barnets nese nøye for skjevheter, knaselyder, eller forskyvning av nesebrusket. I tilfeller hvor det er mistanke om et enkelt nesebrudd, ta røntgen for å konfirmere bruddet. I tilfeller hvor det er mistanke om kompliserte nesebrudd bør man ta CT for å konfirmere eventuelle brudd.
Kjeve, munnhule og hals
Brudd og dislokasjon av kjeven kan være forårsaket av voldelige slag mot barnets hode. Dersom slag har blitt gitt på den nedre delen av barnets ansikt eller kjeve, kan resultatet være et kjeveleddssyndrom (forstyrrelse av masticatorapparatet). Indikasjoner på dette er hodeverk, tannverk, eller knaselyder fra kjeven når man tygger. Se inn i barnets åpne munn, og kikk etter skader i munnhulen og blødning fra tannkjøttet. Smerter fra elektrisk strøm kan ha gjort slik at barnet biter seg i tungen, bløtvevet i munnen, eller leppene.
Hvis det er mistanke burde man få et eksemplar tannlegejournalen (for å utelukke tidligere/eksisterende skader). Brudd på kjeven kan bli presist diagnostisert ved røntgen og MR.
Ribbein og mage
Bruk hendene og trykk forsiktig på ribbein og mage, både foran og bak. Slag og spark kan forårsake skader og rifter i indre organer, og også indre blødninger. Hvis det er mistanke om dette bør det foretas en ultralyd, CT og beinscintigraf (undersøkelse av områder med økt beinmetabolisme av en medisinsk spesialist).
Muskuloskeletalsystemet
Utfør en mobilitetstest på hvert av barnets ledd. Dersom barnet klager over smerte når det beveger seg, og hvis det er mistanke om dislokasjoner og brudd, rettferdiggjør det å foreta røntgen. Skader på/i sener, ligamenter og muskler er derimot best å verifisere gjennom MR.
Det sentrale og perifere nervesystemet
Hvis tilstede bør du dokumentere disrupsjoner i motorikk, gange og koordinasjon. Det samme gjelder håndledssvikt og svakhet i armene (forårsaket av lidelser i senerefleksene). Bestill en radiologisk undersøkelse av hjernen og bakre skallegrop ved hjelp av MR.
Brudd
Alle brudd forårsakes av skade påført beinet med et ikke-skarpt objekt med hjelp av mekanisk kraft. Røntgen av nye brudd burde foretas av spesialister i traumeradiologi.
Traumatisk hjerneskade
Traumatisk hjerneskade er en av de vanligste konsekvensene ved voldsbruk.
Tegn på dette er, for eksempel, blåmerker på hodebunnen. Etter at et barn har blitt utsatt for slag mot hodet, kan de senere klage over hodepiner som pågår over lengre tid. Kjenn forsiktig på barnets hodebunn og øvre nakke for å lokalisere hevelser. Hevelse i bløtvevet kan bli diagnostisert med CT eller MR.
Det å riste et barn med voldsom kraft kan forårsake hjerneskader, selv om det sjeldent gjenlegger fysiske spor på skade. Prøv å huske om barnet noensinne klaget på hodepine ofte i fortiden, selv om du la merke til andre tegn eller ikke, for eksempel kan et tegn være desorientering. Skriv ned tidsperioden(e) dette gjaldt. Hvis denne typen symptomer dukker opp igjen, dokumenter dem på video. Så langt som det er mulig burde du alltid forsikre deg om at du har et videokamera for hånden til dette formålet. Husk at risikoen for cerebralt ødem, subduralt hematom (blødning mellom hjernehinnen og hjernen) eller retinal blødning kan ha vært forårsaket ved voldsbruk.
Traume mot bryst og mage
Brukne/bristede ribbein på et barn kan tyde på slag mot brystet. Her kan rifter i lungene, det som er kalt «pneumothorax» (luft i brysthinnen) oppstå. Vold utført mot denne delen av kroppen kan også forårsake brudd i ryggraden. En CT kan diagnostisere blødning forårsaket av rift i lungen, eller oppsamling av væske i buken. Andre mulige skader i mageregionen er hematomer i milten, eller akutt nyresvikt. Ultralyd er et veldig godt hjelpemiddel for å verifisere hematomer i milten.
Slag mot føttene
Slag mot føttene er ofte utført enten med en klubbe eller en stokk. Etter at å slå føttene med ikke-skarpe gjenstander har blitt en anerkjent torturmetode har den tekniske betegnelsen «falanga» (traume mot føttene) oppstått. Den mest alvorlige konsekvensen av falange er compartment syndrome (ødelagt blodforsyning til vevet) i føttene. Skade påført muskler eller vaskulær obstruksjon kan også forekomme. Ettersom disse skadene vanligvis er begrenset til det myke vevet kan CT eller MR være den sikreste måten å foreta en radiologisk dokumentasjon av slike skader. Slag mot føttene kan også forårsake kronisk disabilitet. Som et resultat av dette er det ikke bare det å gå som blir kronisk smertefullt, men tarsalbeina kan også bli enten faste og immobile (spastiske) eller for løse. Du burde derfor kjenne på hele fotsålen på begge føtter, vær obs på eventuelle harde partier i foten og på rift, arrdannelse, eller misfarging i huden.
Dokumenter alt du finner. prøv også å huske om barnet har klaget på smerte mens han/hun har gått før, eller har villet blitt båret unormalt mye, og om du kan huske å ha sett skader på fotsålene.
Tortur ved suspendering
Suspendering (å bli hengt opp) av ofre er en metode man ofte ser at blir gjort. Det er en torturmetode som forårsaker ekstrem smerte, men som nesten ikke gjenlater synlige spor. Forskjellige former for denne typen tortur blir utført. Ofre blir dermed ofte slått eller misbrukt på andre vis. Mulige komplikasjoner som senere kan dukke opp inkluderer muskelsvakhet i hender og armer, døvhet, tap av refleksene i sener, smertesensitivitet eller insensitivitet til berøring. I tillegg til nevrologisk skade kan skulderligamenter få rifter, dislokasjon av skulderbladet eller skade i skuldermusklene forekomme. Lignende skademønster kan forekomme hvis ofret ikke er suspendert men isteden holdt fast for å tvinge dem til å holde en viss posisjon (foroverbøyd, utstrukket) over lengre tid.
Beveg forsiktig på skuldre, armer og håndledd på barnet. Vær på utkikk etter forstyrrelser i motorikken og hevelser. Ved mistanke om suspendering bør man få utført en nevrologisk undersøkelse av musklene.
Kilde: Lynn Schirmer
Tortur med elektrosjokk
Her blir en elektrisk strøm ført gjennom elektroder som er plassert på kroppen til barnet. De vanligste kontaktpunktene er hender, føtter, fingre, tær, ører, brystvorter, munnen, lepper, og kjønnsorganer. Smertene som oppleves i kjønnsorganene er spesielt uutholdelige. Ettersom alle musklene i strømmens vei sammentrekker seg kan skuldre ut av ledd og nerverotsykdommer (radidulopati) forekomme. Derimot kan typen og lengden av torturen, eller styrken på strømmen og elektrisiteten ikke fastslåes med sikkerhet ved undersøkelse av ofret. Spor av brennmerker forårsaket av elektrisk strøm er vanligvis rødbrune, runde sår med en diameter på bare 1-3mm. Du burde derfor være veldig nøye når du undersøker barnets hud.
Tortur på tennene
Tortur på tennene kan ta formen av tannbrudd, boring i tannrøtter, eller tanntrekking. Det kan også være elektrosjokk mot tennene. Uansett form burde du alltid undersøke munnhulen. Bruk en lommelykt eller annen lyskilde når du gjør dette. Ta bilder av skader du ser i tannkjøttet, og betennelse av slimhinnen i munnen. Prøv å huske om barnet før har klaget over smerte mens det tygger. Voldelige slag mot hodet kan forårsake begrensninger i kjevens bevegelighet og muskelspasmer.
Tortur ved nesten-kvelning («Submarino»)
Denne torturmetoden gjenlater vanligvis ingen synlige spor, og barnet kommer seg fra det fysisk ganske raskt. Vanlige metoder er som følger:
- Å tre en plastpose over hodet
- Å blokkere nesen og munnen
- Kvelning, etterfulgt av innånding av pepper, støv eller sement
Denne torturen kan forårsake varierte senkomplikasjoner. Kjente komplikasjoner i denne konteksten kan være neseblødninger, blødninger fra ørene, blødninger i ansiktet, akutte eller kroniske pusteproblemer. Vær på utkikk etter det som er kalt «Petechiae» (blødninger på størrelse med knappenålshoder) på huden. Å trykke hodet under vann, som ofte er forurenset med avføring eller spy, kan også forårsake at barnet frykter kvelning. Hvis barnet inhalerer vannet kan dette føre til lungebetennelse. Du burde derfor være obs på hudskraper, kvelningsmerker og kontusjoner på halsen.
Seksualtortur, inkludert voldtekt
Seksualtortur begynner alt ved å tvinge barnet til å være nakent. Videre er verbale seksuelle trusler, verbalt misbruk og hån andre komponenter i seksualtortur, de fornedrer ofret mer som et menneske. Senere penetreringer av barnet bærer alltid med seg risiko for å bli smittet av seksuelt overførbare sykdommer. Ved seksuell vold, blir elektrosjokk og slag spesielt utført på kjønnsdelene.
Husk at seksuelt misbruk også kan ha skjedd for lenge siden. Se etter blødninger i analåpningen, smerte når barnet bæsjer, plutselig inkontinens (svakhet i blæren/tarmen), og om barnet har smerte når det urinerer, diare eller forstoppelse.
Det er derimot en helt annen historie om du plutselig mistenker en nylig overtredelse. I et slikt tilfelle burde du i tillegg se etter blåmerker og petechiae, som normalt sett er forårsaket av at barnet blir bitt eller sugd på (sugemerke). Hvis seksualtortur blir begått ved å bruke relativt store gjenstander, spesielt for å penetrere anus, så er sannsynligheten for å verifisere skade veldig stor.
Ta kontakt med et rettsmedisinsk laboratorium og foreta en celleprøve. Sædceller kan finnes opp til fem dager etter foregripelsen på materialer, og opp til tre dager etter på prøver hentet fra rektum. Ta bilder av skademønstre du oppdager, og sikre deg at utenforstående ikke kan få tilgang til disse bevisene.
Undersøke kjønnsorganet til guttebarn
Tortur på kjønnsorganet ved å klype og vri pungen, eller ved å direkte forårsake traume i denne regionen er alltid spesielt smertefullt for barnet. Her kan vasodilatasjon, tydelig hevelse og bloduttredelser/blødning over store områder forekomme.
Væskeoppsamling grunnet for lav drenering av urin rundt testiklene kan også forekomme. Prøv å huske om barnet ditt har opplevd smerter under urinering før, eller om han har fått behandling for urinveisinfeksjon. Husk at arr på punghuden og penis kan være vanskelig å oppdage. Om det finnes arrvev er dette vanligvis en indikasjon på at barnet har lidd store traumer. Ta bilder av arrdannelsen og få mistanken bekreftet gjennom en urologisk diagnose av en barneurolog.
Undersøke analregionen
Etter en anal voldtekt eller at gjenstander blir ført inn i anus kan et barn blø fra rektum i dagevis eller ukesvis. Dette kan lede til forstoppelse eller andre gastrointestinale problemer hos barnet. Se etter rifter i slimhinnene i anus (kjent som «analfissur»).
Videre tegn på anal penetrasjon er også rektale rift, med eller uten blødning. Vær spesielt oppmerksom på arrdannelse og puss/betennelsesvæske fra barnets anus. Ta bilder av dette om det forekommer, og om du finner markante indikasjoner burde du få en diagnose fra en hudlege og en lege som spesialiserer seg i gastroenterologi.
Bevis på psykologisk skade hos barnet
Et barn som har blitt torturert kan oppleve livaktige flashbacks, både i våken tilstand og sovende. Når det er mulig burde du dokumentere dette på video, og få et vitne til å være tilstede mens det skjer.
Husk at et vitnesbyrd har betydelig mer kraft hvis personene ikke er familiemedlemmer. Hvis du er klar for å vurdere å få en ukjent person til å vitne flashbacks, prøv å forsikre deg om identiteten deres og at de kan avlegge vitnesbyrd på et senere tidspunkt. Vurder videre om barnet ditt har vist noen av de følgende forandringene i oppførselen sin:
- Flat affekt (tilbaketrekker seg sosialt, hukommelsessvikt, unnviker noen steder og personer)
- Ekstrem opphisselse (søvnforstyrrelser, irritabilitet, sinneutbrudd, at barnet kvekker ofte)
- Tilstander med frykt og plutselige konsentrasjonsproblemer
- Åndenød, svimmelhet, svetting
- Mindre appetitt, mister interesse for vanlige aktiviteter
- Følelse av verdiløshet og personlig skyld
- Tretthet, energitap, nedgang i motorikkfunksjon og generell treghet
- Somatiske plager (hodeverk, ryggvondt)
- Psykotiske reaksjoner (vrangforestillinger, auditive, optiske og olfaktoriske hallusinasjoner)
- Å ha bisarre ideer, paranoia, frykt for å bli forfulgt
- PTSD (posttraumatisk stress syndrom)
Tildekkelse
Det er viktig å være klar over at forbrytere som misbruker med tortur kanskje vil prøve å skjule spor etter deres overgrep. For å unnlate å legge igjen fysiske spor av slag blir ofte torturen utført ved å bruke vide/brede ikke-skarpe gjenstander, og ofre for torturen blir ofte pakket inn i tepper, eller ved falanga har de på seg sko for å distribuere kraften fra de individuelle slagene. Vridning av kroppsdeler, klemskader og kvelning er likeens torturformer som er ment til å skape maksimal smerte og lidelse med små sjanser for oppdagelse. Dette er også grunnen til at våte håndklær/lommetørklær brukes når det blir gitt elektrosjokk.
Kilder:
Andreas Frewer; Holger Furtmayr; Kerstin Krása; Thomas Wenzel (Ed.)
Istanbul Protocol. The Investigation and Documentation of Torture and Human Rights Violations. Published by V&R unipress: Göttingen, 2015 (2nd revised edition) http://www.v-r.de/_uploads_media/files/9783737000307_frewer_oa_wz_010746.pdf
http://www.ohchr.org/Documents/Publications/training8Rev1en.pdf
Wikipedia: https://de.wikipedia.org/wiki/Istanbul-Protokoll (Accessed on 31.07.2017)
Bilder: Internett